Ikke noe er så irriterende som å finne ut at man har glemt utstyr når man står rett ved siden av elva klar til å fluefiske. Man er kanskje ikke sikker på nøyaktig hvor det ligger og det er dessuten veldig langt og komme seg hjem. Noen ting er viktigere enn andre å huske. I denne artikkelen har jeg prøvd og satt sammen en liste over noen av de viktige og mindre viktige tingene man bør huske.
Kategori 1: Veldig viktig
- Fluestang
Glemmer du stanga, kan du glemme å fiske. Så enkelt er det.
- Fluesnelle
Det samme gjelder egentlig for snella. Den MÅ være med.
- Fluesnøre
De fleste av oss fluefiskere har som regel snøret klart på snella. Det finnes derimot noen liker og eksperimentere med forskjellige snører. Noen skifter faktisk snøre på snella ved elva. Da er det veldig viktig å faktisk huske å ta med seg de snørene.
- Fortomsmateriale
Mange tror at det holder å ha med seg bare den fortommen som de allerede har satt på snøret. I mange tilfeller er det nok, men skulle uhellet være ute, så kan det virkelig spare deg for en del irritasjon å ha med ekstra.
- Fluer
Uten fluer får man garantert ikke fisk. Ha med et godt utvalg, men ikke overdriv. Det skal tross alt bæres med også.
- Håv
Håv er et veldig viktig redskap. Spesielt hvis man skal sette ut noe fisk igjen. Sørg for at håven er knutefri. Dette gjør at fisken tar mye mindre skade av den.
- Evt.
Som vi alle vet finnes det enorme mengder utstyr for fluefiske, derfor kunne man hatt mye med her. Jeg har bestemt meg for noen få. Den første er vadere. De fleste fluefiskere bruker vadere for å komme ut til de plassene man virkelig vil fiske. De gjør også jobben med å håve fisk mye enklere. Nummer to er kniv. Dette er spesielt viktig hvis man ikke setter ut fisk igjen. Nummer tre: fiskebriller. Mange er avhengige av å ha polariserte briller når de fisker. Dette gjør spotting av fisk enklere og beskytter øynene mot fluer på avveie.
Kategori 2: Ikke utrolig viktig.
- Kaffe
Kaffe er som vi alle vet fluefiskerens beste venn.
- Camping stol
En camping stol gjør mer nytt for seg enn man skulle tro. Man kan sitte rundt bålet å fortelle fiskehistorier med gjengen eller bruke den til å sitte med elva for å spotte fisk. (Camping Chairs Guide)
- Mat
Uten mat og drikke…
- Caps
Gjør noe av samme nytten som fiskebrillene. Hindrer at man får kroker i bakhodet.
Hvis du kommer på noe som jeg har glemt her, skriv det i kommentarfeltet så skal jeg oppdatere artikkelen.
Fluefiske: Fluestang
Valg av fluestang
Det er kanskje ganske innlysende, men jeg sier det likevel, for å kunne drive med fluefiske må du ha en fluestang. Grunnen til at jeg i det hele tatt sier dette er på grunn av at jeg har fått en god del spørsmål fra nybegynnere om de ikke kan bruke den gode gamle haspelstanga og bare heller sette på en fluesnelle. For et utrent øye vil kanskje dette virke som en god ide, men haspelstengene er ikke beregnet for å kaste vekt i form av et snøre. En fluestang er laget med nøyaktig dette i tankene, og er finjustert for å kunne prestere best mulig. Dette høres kanskje litt selvfølgelig ut, men fluefiske skal utøves med flueutstyr.
For at du skal kunne velge hvilken fluestang du skal kjøpe er det viktig at du vet hvilket fiske du skal drive. I prinsippet er fluefiske det samme uansett hvilken fisk du er ute etter; du kaster ut en flue som du tror frister fisken og prøver så godt du kan å få fisken til å bite på. Forskjellen ligger i selve fisken, mer spesifikt i størrelsen og adferden til det aktuelle byttet.
Fluestenger er som jeg har nevnt tidligere delt inn i klasser. Grunnen er rett og slett at det skal være lettere for deg som kunde å finne den stangen du skal ha. Klassene er delt inn fra klasse 0 til 12. Klassene angis med en # foran tallet, og står i de fleste tilfeller trykt inn på stammen til fluestanga. Hvis vi skal være helt presis er det egentlig snørene som er delt inn i klasser, fluestanga som er i samme klasse er den stanga som er best egnet for å fluefiske med det aktuelle snøret.
Når vi fisker med flue er det flere ting vi er vil oppnå. Vi vil kaste så langt som det er hensiktsmessig, vil presentere flua på en måte som virker naturlig for fisken og vi vil selvfølgelig sørge for at fisken sitter på når vi faktisk har klart å få den på kroken. Alle disse tre punktene er veldig relatert til hvilken snøre og stang klasse vi velger.
Stangklasser
Snøreklassene går som jeg sa fra #0 til #12. Forskjellen mellom klassene ligger i vekten til snøret, og er delt inn sånn at de letteste klassene har det laveste nummeret. Det vil igjen si at du kan forvente at en stang som er i klasse #7 vil være både lengre og stivere enn en stang i klasse #4 for at man skal kunne kontrollere det tyngre snøret bedre.
De laveste klassene, altså #0 og #1, er det utrolig få som bruker. Snørene er så lette at man må være en utrolig dreven kaster for å kunne håndtere dem. I tillegg vil stanga være så myk at man får store problemer hvis man skulle være så heldig å få en brukbar fisk på kroken. I den grad disse klassene brukes under fluefiske, er det stort sett til ultra-ultra lett fiske etter veldig små fiskearter.
Fra klasse #2 til #4 finner vi stengene som er beregnet for lett ørretfiske. Disse stengene brukes ofte når vi snakker om fiske i små vann og elver/bekker som ikke huser veldig stor fisk. Erfarne fluefiskere foretrekker ofte å bruke disse stengene når de fisker etter litt større fisk også fordi det lette snøret gir en uslåelig presentasjon av flua og fordi det er utrolig morsomt å kjøre fisk på lett utstyr.
Hvis vi går videre til klasse #4 og opp til klasse #6, er vi inne blant de fluestengene som oftest brukes til ordinært fluefiske etter ørret og arter på samme størrelse. Med en stang i klasse #5 har man en fluestang som er perfekt for en nybegynner. Den er relativt lett å kaste med samtidig som den gir en god presentasjon av flua. Det kan nevnes at det er nettopp i klasse #5 det selges flest stenger og det er i denne klassen det arrangeres flest kastekonkurranser.
Selv om både klasse #5 fint kan brukes til å fiske sjøørret, anbefales det å gå opp til klasse #6 eller #7, spesielt hvis du fisker i havet. Her er nemlig ikke presentasjonen ufattelig viktig fordi det sjelden er en helt rolig overflate du kaster på. Fluefiske etter sjøørret på vinteren er noe som alle burde prøve.
Alle fluestengene vi har pratet om til nå tilhører det vi kaller enhånds stenger. Når vi beveger oss opp over klasse #7 begynner som regel tohånds stengene å gjøre sitt inntog. For en fluefisker som bare har fisket med enhånds vil det være en ganske stor overgang å starte med tohånds fordi det krever en litt annen kasteteknikk. Den bygger på de samme prinsippene men krever litt trening for å mestres. Som navnet sier så bruker man to hender til å kaste i stedet for en.
Klassene #7 og #8 er som regel sett på som rene sjøørretklasser, men man kan fint fiske mellomstor laks med disse stengene også. Fluefiske handler mye om å tilpasse seg omgivelsene, og hvis en lakseelv ikke inneholder stor laks er det ingen vits i å fiske med en veldig stor stang.
Fra klasse #9 og oppover til klasse #12 finner vi de fluestengene som oftest brukes til laksefiske. Det er med disse klassene de virkelig store fiskene tas. Ser du en erfaren fluefisker som er kjent på stedet med en stang i disse klassene kan du være rimelig sikker på at det går stor fisk der.
Til slutt vil jeg si at dette i utgangspunktet bare er anbefalinger som bygger på erfaringer fra fluefiske. Det er ingenting som hindrer deg i å få en kilos ørret på en stang i klasse #9. Har man ikke noe annet, så bruker man det som er tilgjengelig, men det er sjelden lurt å dukke opp i en lakseelv med en #3 stang. Det vil garantert bli en mislykket fluefiske tur!
Som jeg nevnte i teksten så handler fluefiske mye om å tilpasse seg omgivelsene. Når du er ved elva, så er det ofte lurt å tenke nøye igjennom hva du tror vil fungere og hvorfor før du bestemmer deg for utstyret du skal bruke. Valg av riktig fluestang kan være helt avgjørende for at du får den beste opplevelsen du kan med fluefiske.
Det er kanskje ganske innlysende, men jeg sier det likevel, for å kunne drive med fluefiske må du ha en fluestang. Grunnen til at jeg i det hele tatt sier dette er på grunn av at jeg har fått en god del spørsmål fra nybegynnere om de ikke kan bruke den gode gamle haspelstanga og bare heller sette på en fluesnelle. For et utrent øye vil kanskje dette virke som en god ide, men haspelstengene er ikke beregnet for å kaste vekt i form av et snøre. En fluestang er laget med nøyaktig dette i tankene, og er finjustert for å kunne prestere best mulig. Dette høres kanskje litt selvfølgelig ut, men fluefiske skal utøves med flueutstyr.
For at du skal kunne velge hvilken fluestang du skal kjøpe er det viktig at du vet hvilket fiske du skal drive. I prinsippet er fluefiske det samme uansett hvilken fisk du er ute etter; du kaster ut en flue som du tror frister fisken og prøver så godt du kan å få fisken til å bite på. Forskjellen ligger i selve fisken, mer spesifikt i størrelsen og adferden til det aktuelle byttet.
Fluestenger er som jeg har nevnt tidligere delt inn i klasser. Grunnen er rett og slett at det skal være lettere for deg som kunde å finne den stangen du skal ha. Klassene er delt inn fra klasse 0 til 12. Klassene angis med en # foran tallet, og står i de fleste tilfeller trykt inn på stammen til fluestanga. Hvis vi skal være helt presis er det egentlig snørene som er delt inn i klasser, fluestanga som er i samme klasse er den stanga som er best egnet for å fluefiske med det aktuelle snøret.
Når vi fisker med flue er det flere ting vi er vil oppnå. Vi vil kaste så langt som det er hensiktsmessig, vil presentere flua på en måte som virker naturlig for fisken og vi vil selvfølgelig sørge for at fisken sitter på når vi faktisk har klart å få den på kroken. Alle disse tre punktene er veldig relatert til hvilken snøre og stang klasse vi velger.
Stangklasser
Snøreklassene går som jeg sa fra #0 til #12. Forskjellen mellom klassene ligger i vekten til snøret, og er delt inn sånn at de letteste klassene har det laveste nummeret. Det vil igjen si at du kan forvente at en stang som er i klasse #7 vil være både lengre og stivere enn en stang i klasse #4 for at man skal kunne kontrollere det tyngre snøret bedre.
De laveste klassene, altså #0 og #1, er det utrolig få som bruker. Snørene er så lette at man må være en utrolig dreven kaster for å kunne håndtere dem. I tillegg vil stanga være så myk at man får store problemer hvis man skulle være så heldig å få en brukbar fisk på kroken. I den grad disse klassene brukes under fluefiske, er det stort sett til ultra-ultra lett fiske etter veldig små fiskearter.
Fra klasse #2 til #4 finner vi stengene som er beregnet for lett ørretfiske. Disse stengene brukes ofte når vi snakker om fiske i små vann og elver/bekker som ikke huser veldig stor fisk. Erfarne fluefiskere foretrekker ofte å bruke disse stengene når de fisker etter litt større fisk også fordi det lette snøret gir en uslåelig presentasjon av flua og fordi det er utrolig morsomt å kjøre fisk på lett utstyr.
Hvis vi går videre til klasse #4 og opp til klasse #6, er vi inne blant de fluestengene som oftest brukes til ordinært fluefiske etter ørret og arter på samme størrelse. Med en stang i klasse #5 har man en fluestang som er perfekt for en nybegynner. Den er relativt lett å kaste med samtidig som den gir en god presentasjon av flua. Det kan nevnes at det er nettopp i klasse #5 det selges flest stenger og det er i denne klassen det arrangeres flest kastekonkurranser.
Selv om både klasse #5 fint kan brukes til å fiske sjøørret, anbefales det å gå opp til klasse #6 eller #7, spesielt hvis du fisker i havet. Her er nemlig ikke presentasjonen ufattelig viktig fordi det sjelden er en helt rolig overflate du kaster på. Fluefiske etter sjøørret på vinteren er noe som alle burde prøve.
Alle fluestengene vi har pratet om til nå tilhører det vi kaller enhånds stenger. Når vi beveger oss opp over klasse #7 begynner som regel tohånds stengene å gjøre sitt inntog. For en fluefisker som bare har fisket med enhånds vil det være en ganske stor overgang å starte med tohånds fordi det krever en litt annen kasteteknikk. Den bygger på de samme prinsippene men krever litt trening for å mestres. Som navnet sier så bruker man to hender til å kaste i stedet for en.
Klassene #7 og #8 er som regel sett på som rene sjøørretklasser, men man kan fint fiske mellomstor laks med disse stengene også. Fluefiske handler mye om å tilpasse seg omgivelsene, og hvis en lakseelv ikke inneholder stor laks er det ingen vits i å fiske med en veldig stor stang.
Fra klasse #9 og oppover til klasse #12 finner vi de fluestengene som oftest brukes til laksefiske. Det er med disse klassene de virkelig store fiskene tas. Ser du en erfaren fluefisker som er kjent på stedet med en stang i disse klassene kan du være rimelig sikker på at det går stor fisk der.
Til slutt vil jeg si at dette i utgangspunktet bare er anbefalinger som bygger på erfaringer fra fluefiske. Det er ingenting som hindrer deg i å få en kilos ørret på en stang i klasse #9. Har man ikke noe annet, så bruker man det som er tilgjengelig, men det er sjelden lurt å dukke opp i en lakseelv med en #3 stang. Det vil garantert bli en mislykket fluefiske tur!
Som jeg nevnte i teksten så handler fluefiske mye om å tilpasse seg omgivelsene. Når du er ved elva, så er det ofte lurt å tenke nøye igjennom hva du tror vil fungere og hvorfor før du bestemmer deg for utstyret du skal bruke. Valg av riktig fluestang kan være helt avgjørende for at du får den beste opplevelsen du kan med fluefiske.
5 grunner til å fluefiske
Hvorfor fluefiske?
De aller fleste av oss har prøvd fiske i en eller annen form i løpet av livet. Spinnfiske, havfiske og isfiske er alle vanlige metoder som de fleste av oss har prøvd. Fluefiske derimot, er det ikke så mange av oss som faktisk har drevet med.
Du er kanskje en dedikert slukfisker, og fatter ikke hvorfor du plutselig skulle bli interessert i fluefiske. Det er jo bare snobber som driver med det! Vel, denne oppfattelsen av fluefiske er det mange som har. Den er nok ikke så veldig nøyaktig nå, men en gang var den kanskje det. Det var engelskmennene som startet med fluefiske, og det var i de aller fleste tilfellene kun de aller rikeste som hadde mulighet til å drive denne aktiviteten. Det var rett og slett en aktivitet kun for overklassen. Utstyret var dyrt, tilgang til de beste fiskeplassene var nesten umulig for den vanlige mann og hadde du ikke høy sosial status så folk stygt på deg ved elva.
Slik er det ikke nå lenger. Prisene på utstyret er ikke det en gang var. Nå kan den vanlige mannen i gata kjøpe seg utstyr for en ikke altfor ille pris. De beste elvene er fortsatt relativt vanskelig å skaffe fiskeplass i, men det finnes så utrolig mange flotte elver og vann i dette landet at fiskeplass skal ikke være noe problem.
Fluefiske er virkelig en flott aktivitet for alle som har en interesse for friluftsliv. Det eneste du trenger er stang, snelle, snøre, noen fluer og et kastekurs. Det er selvfølgelig en jungel av utstyr på markedet, men som nybegynner kan man heller fylle på med fluefiske utstyr etter hvert. Men hvorfor holder ikke den gode gamle slukstanga? Hva er det som gjør at fluefiske er så mye bedre? Her kommer noen grunner til at du bør starte med fluefiske.
- Spenningen
Spenning er egentlig noe som du kjenner godt igjen fra andre former fra fiske. Det er likevel noe annet med fluefiske. Her må du legge grunnlaget for fisken selv i mye større grad. Det er du som velger hvilken flue du skal fiske med. Skal du bruke den nye som du har bundet selv? Vil denne falle i smak hos fisken?
- Utfordringen
Det er store utfordringer knyttet til fluefiske. Den utfordringen du aldri blir ferdig med er å få til den perfekte kasteteknikken. Det er noe som alle fluefiskere bruker massevis av år på å mestre. Det er også mange utfordringer som er direkte relatert til selve fluefisket. Hvilken flue skal brukes, hvor står fisken, tar den tørt eller spiser den under vannfilmen, hvordan skal den kastes på, osv er bare noen eksempler på ting man hele tiden må vurdere.
- Tilfredsstillelse
Det er veldig få ting i denne verden som er så tilfredsstillende som å få en fisk på en flue man har laget selv til akkurat den fisken. Da har du gjort all jobben selv, og ingen andre kan ta noe av æren for at du har fått fisk.
Å lande en kilosfisk på syltynn fortom etter en kamp som har vart i noe som minner en evighet, er også noe som du ikke kommer til å glemme med det første.
- Lærdom om naturen
I større grad enn når du fisker med sluk, får du virkelig føle på kroppen hvordan naturen fungerer. Du lærer om økosystemer og næringskjeder hele tiden når du fisker. Fluefiske er spesielt på den måten fordi du alltid prøver å etterligne maten til fisken. Du er også pent nødt til å drive fluefiske utendørs, og derfra kommer det mye lærdom om hva som skjer ute i naturen.
- Kameratskap
Fluefiskere er i hovedsak en ganske samlet gruppe. Fluefiskere kjenner alltid andre fluefiskere, og de er som regel åpne for nye bekjentskaper. Om vinteren er de inne i haller og kaster i lag og har fluebindekvelder, om sommeren fisker de i lag. For ikke å snakke om alle de tilfeldige møtene der alt om fluefiske skal diskuteres i løpet av 5 minutter. :)
Etter hvert utvikles det et kameratskap som virkelig varer. Det er som regel sånn det er når personer som brenner for den samme tingen møtes.
Nå skal det sies at fluefiske i enda større grad enn slukfiske er en tålmodighetsprøve. Du kan sitte ved elva å speide etter fiskbare vak i timevis, og når du først finner et så er det langt fra sikkert at fisken tar den flua du frister med. Men det er nettopp dette som gjør det så mye mer tilfredsstillende å faktisk få den fisken. Fluefiske er definitivt vanskeligere enn slukfiske, men det gir deg etter min mening mye mer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
