Fluefiske: Fluestang

Valg av fluestang

Det er kanskje ganske innlysende, men jeg sier det likevel, for å kunne drive med fluefiske må du ha en fluestang. Grunnen til at jeg i det hele tatt sier dette er på grunn av at jeg har fått en god del spørsmål fra nybegynnere om de ikke kan bruke den gode gamle haspelstanga og bare heller sette på en fluesnelle. For et utrent øye vil kanskje dette virke som en god ide, men haspelstengene er ikke beregnet for å kaste vekt i form av et snøre. En fluestang er laget med nøyaktig dette i tankene, og er finjustert for å kunne prestere best mulig. Dette høres kanskje litt selvfølgelig ut, men fluefiske skal utøves med flueutstyr.

For at du skal kunne velge hvilken fluestang du skal kjøpe er det viktig at du vet hvilket fiske du skal drive. I prinsippet er fluefiske det samme uansett hvilken fisk du er ute etter; du kaster ut en flue som du tror frister fisken og prøver så godt du kan å få fisken til å bite på. Forskjellen ligger i selve fisken, mer spesifikt i størrelsen og adferden til det aktuelle byttet.

Fluestenger er som jeg har nevnt tidligere delt inn i klasser. Grunnen er rett og slett at det skal være lettere for deg som kunde å finne den stangen du skal ha. Klassene er delt inn fra klasse 0 til 12. Klassene angis med en # foran tallet, og står i de fleste tilfeller trykt inn på stammen til fluestanga. Hvis vi skal være helt presis er det egentlig snørene som er delt inn i klasser, fluestanga som er i samme klasse er den stanga som er best egnet for å fluefiske med det aktuelle snøret.

Når vi fisker med flue er det flere ting vi er vil oppnå. Vi vil kaste så langt som det er hensiktsmessig, vil presentere flua på en måte som virker naturlig for fisken og vi vil selvfølgelig sørge for at fisken sitter på når vi faktisk har klart å få den på kroken. Alle disse tre punktene er veldig relatert til hvilken snøre og stang klasse vi velger.

Stangklasser

Snøreklassene går som jeg sa fra #0 til #12. Forskjellen mellom klassene ligger i vekten til snøret, og er delt inn sånn at de letteste klassene har det laveste nummeret. Det vil igjen si at du kan forvente at en stang som er i klasse #7 vil være både lengre og stivere enn en stang i klasse #4 for at man skal kunne kontrollere det tyngre snøret bedre.

De laveste klassene, altså #0 og #1, er det utrolig få som bruker. Snørene er så lette at man må være en utrolig dreven kaster for å kunne håndtere dem. I tillegg vil stanga være så myk at man får store problemer hvis man skulle være så heldig å få en brukbar fisk på kroken. I den grad disse klassene brukes under fluefiske, er det stort sett til ultra-ultra lett fiske etter veldig små fiskearter.

Fra klasse #2 til #4 finner vi stengene som er beregnet for lett ørretfiske. Disse stengene brukes ofte når vi snakker om fiske i små vann og elver/bekker som ikke huser veldig stor fisk. Erfarne fluefiskere foretrekker ofte å bruke disse stengene når de fisker etter litt større fisk også fordi det lette snøret gir en uslåelig presentasjon av flua og fordi det er utrolig morsomt å kjøre fisk på lett utstyr.

Hvis vi går videre til klasse #4 og opp til klasse #6, er vi inne blant de fluestengene som oftest brukes til ordinært fluefiske etter ørret og arter på samme størrelse. Med en stang i klasse #5 har man en fluestang som er perfekt for en nybegynner. Den er relativt lett å kaste med samtidig som den gir en god presentasjon av flua. Det kan nevnes at det er nettopp i klasse #5 det selges flest stenger og det er i denne klassen det arrangeres flest kastekonkurranser.

Selv om både klasse #5 fint kan brukes til å fiske sjøørret, anbefales det å gå opp til klasse #6 eller #7, spesielt hvis du fisker i havet. Her er nemlig ikke presentasjonen ufattelig viktig fordi det sjelden er en helt rolig overflate du kaster på. Fluefiske etter sjøørret på vinteren er noe som alle burde prøve.

Alle fluestengene vi har pratet om til nå tilhører det vi kaller enhånds stenger. Når vi beveger oss opp over klasse #7 begynner som regel tohånds stengene å gjøre sitt inntog. For en fluefisker som bare har fisket med enhånds vil det være en ganske stor overgang å starte med tohånds fordi det krever en litt annen kasteteknikk. Den bygger på de samme prinsippene men krever litt trening for å mestres. Som navnet sier så bruker man to hender til å kaste i stedet for en.

Klassene #7 og #8 er som regel sett på som rene sjøørretklasser, men man kan fint fiske mellomstor laks med disse stengene også. Fluefiske handler mye om å tilpasse seg omgivelsene, og hvis en lakseelv ikke inneholder stor laks er det ingen vits i å fiske med en veldig stor stang.

Fra klasse #9 og oppover til klasse #12 finner vi de fluestengene som oftest brukes til laksefiske. Det er med disse klassene de virkelig store fiskene tas. Ser du en erfaren fluefisker som er kjent på stedet med en stang i disse klassene kan du være rimelig sikker på at det går stor fisk der.

Til slutt vil jeg si at dette i utgangspunktet bare er anbefalinger som bygger på erfaringer fra fluefiske. Det er ingenting som hindrer deg i å få en kilos ørret på en stang i klasse #9. Har man ikke noe annet, så bruker man det som er tilgjengelig, men det er sjelden lurt å dukke opp i en lakseelv med en #3 stang. Det vil garantert bli en mislykket fluefiske tur!

Som jeg nevnte i teksten så handler fluefiske mye om å tilpasse seg omgivelsene. Når du er ved elva, så er det ofte lurt å tenke nøye igjennom hva du tror vil fungere og hvorfor før du bestemmer deg for utstyret du skal bruke. Valg av riktig fluestang kan være helt avgjørende for at du får den beste opplevelsen du kan med fluefiske.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar